Klubben er sjef. Tenk på klubben eller idrettslaget du er en del av.
Er det en kategorisk feil? Er det en visjon eller en virkelighet?
I denne artikkelen skal jeg forsøke å analysere maktbalansen i norsk breddeidrett. Jeg skal kanskje provosere litt, men forhåpentligvis mer enn noe annet bidra til refleksjon over hvor din klubb står, og inspirere til å lede klubben din til å bli klubbstyrt. En persons engasjement kan komme og gå, klubben må bestå.
Av særforbundene har blant annet Norges Fotballforbund gjennom satsingen “Kvalitetsklubb” hamret inn budskapet om at “klubben skal være sjef”. Premisset er enkelt. Kontinuitet, verdier og sportslig plan skal styres av fellesskapet, ikke av enkelttreneres eller foreldres personlige ambisjoner.
Videre så vil jeg legge til at beslutninger skal fattes av styret og administrasjonen for idrettslagets helhetlige beste, ikke enkeltpersoners preferanser eller ønsker.
Men beveger vi oss ut på den lokale grusbanen, hallen eller i klubbhuset en tirsdag kveld, ser vi ofte et annet bilde. Før vi går videre skal jeg prøve meg på en faglig analyse av spennet mellom den institusjonelle styringen og det emosjonelle foreldreveldet.
Definisjonsmakt, hva skiller modellene?
For å forstå hvor din klubb befinner seg, må vi skille mellom de to styringsformene i sin rendyrkede form.
| Kjennetegn | Klubbstyrt (Institusjonell) | Foreldrestyrt (Ad-hoc) |
|---|---|---|
| Sportslig plan | Styrende dokument som følges av alle lag, uansett trener. | Opp til hver enkelt foreldretrener å velge metodikk og nivå. |
| Laginndeling | Basert på klubbens vedtatte retningslinjer og sportsplan. | Basert på sosiale konstellasjoner eller “hvem som roper høyest”. |
| Ressursbruk | Fordeles etter behov og langsiktig strategi for hele klubben. | De mest ressurssterke årgangene (foreldrene) henter mest midler. |
| Kontinuitet | Kompetansen sitter i veggene og i systemet (systemene) og er ikke personavhengig. | Kompetansen forsvinner når barna slutter/årgangen splittes. |
| Lojalitet | Lojalitet til klubbens logo og fellesskap. | Lojalitet til eget barn og barnets lag. |
Hvor mange er egentlig klubbstyrt?
Det finnes ingen eksakt statistikk på dette, men faglige observasjoner i norsk breddeidrett tyder på at en stor overvekt av klubber befinner seg i en hybridmodell, med en ubevisst dragning mot det foreldrestyrte i de mindre og mellomstore klubbene.
Selv om en klubb er sertifisert som “Kvalitetsklubb”, betyr ikke det nødvendigvis at de er klubbstyrt i praksis. Mange klubber lider under det vi kan kalle “Etterlevelse på papir”. Dvs at de har sportslige planer og organisasjonskart som ser imponerende ut i en PDF eller på en powerpoint, men i hverdagen er det foreldregruppene som tar de reelle beslutningene om treningsopplegg, teknologiske verktøy, topping, hospitering, cuper m.mer.
Sannheten er smertefull. De fleste norske breddeklubber er i realiteten en samling av autonome “øyer” (årganger) som leier samme bane, og tilfeldigvis bruker samme drakt, snarere enn én samlet organisme.
Er din klubb en “kulisse”?
Her er de kritiske kontrollspørsmålene for å avsløre om klubben din egentlig er sjef:
- Hospiteringsprøven: Blir spillere flyttet mellom lag basert på klubbens retningslinjer, eller må sportslig leder gå “på tå hev” for ikke å fornærme årgangstreneren?
- Treneransettelsen: Er det klubben som utnevner trenere, eller er det “den mammaen/pappaen som meldte seg” som automatisk får mandatet?
- Økonomitesten: Har årgangene egne lagskontoer som de disponerer fritt (foreldrestyrt), eller sluses alle midler gjennom klubbens hovedregnskap (klubbstyrt)?
Den digitale lakmustesten
Et av de tydeligste tegnene på om en klubb er “sjef”, ser vi ofte i valg av systemer og verktøy.
I en foreldrestyrt klubb er det digitalt anarki og fritt frem for hvordan de for eksempel organiserer økonomi på lagsnivå og kommunikasjon innad i lag og grupper. Lagleder på J14 foretrekker én app, mens G11 bruker en annen. Det du ender opp med da er:
- Fragmentert data: Klubben vet ikke hvem som faktisk er på feltet.
- Manglende kontroll: Medlemslister er utdaterte, doble register, fakturering vanskelig og problematisk rapportering.
- Sårbarhet: Når f.eks en engasjert forelder gir seg, forsvinner all historikk og kommunikasjon med laget.
I en klubbstyrt klubb er systemvalget en strategisk beslutning. Klubben definerer: “I vår klubb bruker vi dette verktøyet for sportslig planlegging og denne plattformen for kommunikasjon.” Dette handler ikke om overstyring for kontrollens skyld, men om å bygge en institusjonell hukommelse. Ved å eie plattformen eier klubben også relasjonen til medlemmene – ikke bare kontakten med treneren/laglederen for det enkelte lag.
Konsekvensen av maktforskyvningen
Når foreldrene styrer, blir klubben sårbar. Vi ser ofte og hører veldig ofte at klubber “dør ut” i 13-16 årsalderen. En stor årsak til dette er at foreldrestyrte lag ofte mangler evnen til å samarbeide på tvers av årganger når spillermassen tynnes ut.
En klubbstyrt klubb tåler at en trener slutter eller at et barn bytter idrett. En foreldrestyrt klubb risikerer at et helt lag kollapser fordi den interne maktstrukturen i foreldregruppa rakner.
“Klubben er sjef” er ikke en tittel man får, det er en posisjon man må gjøre seg fortjent til hver eneste dag gjennom tydelig ledelse og upopulære beslutninger. Hvis styret i din klubb er mer opptatt av å unngå konflikt med foreldrene enn å håndheve den langsiktige strategien, sportsplanen, eller styrevedtak, så er det kanskje på tide å innse realiteten:
Dere er ikke en klubb. Dere er en administrativ tjeneste for uavhengige foreldrelag.
Hva mener du er den største barrieren for at klubben din skal ta tilbake sjefsrollen?
Anders Wevling
Kommersiell Leder i Hoopit
